Nyhavna vil bli en annerledes og levende bydel, både i norsk og internasjonal sammenheng. Prosjektet tar utgangspunkt i de stedlige kvalitetene og kulturhistorien, tilrettelegger for alternative boformer og selvbygging. På Nyhavna finnes stedstilpassede uterom med aktiviteter for alle aldersgrupper og beboere fra både Nyhavna og resten av kommunen. Vannet tilgjengeliggjøres og Nyhavna får nye forbindelser til Trondheim sentrum.

Sammen med Mad arkitekter og Holt O’Brien vi utformet de offentlige rommene på Nyhavna. Området er i dag preget av aktiv havnedrift, de to store ubåtbunkerne Dora I og II fra 2. verdenskrig og vital kunst- og kulturproduksjon. Området skal over en 70-årsperiode transformeres til by, og integreres tettere med resten av Trondheim. Parallelloppdraget belyser forskjellige utviklingsmuligheter for de offentlige rommene, og er et viktig underlag til kommunens kvalitetsprogram for byrom. Det overordnede konseptet baserer seg på tre prinsipper: Sømløs forbindelse med resten av byen, Tilgjengeligegjøre vannkanten og en by for ulike interesser.

Kaikanten på Nyhavna har et stort, uforløst potensial. Avstanden til havnivået og tidevannsforskjellen vanskeliggjør kontakt med vannet. Samtidig stiller klimaendringene krav til fornuftige løsninger som sikrer god håndtering av overvann, økende havstigning, stormflo og ekstremnedbør. Langs Nidelva løses dette med en klimakant, som sikrer Nyhavna mot en vannstand på inntil 4 m. Klimakanten kan integreres som en tett del av bygningene langs Nidelva, fungere som et sittemøbel eller en naturlig avgrensning langs bebyggelsen.  På nedsiden av klimakanten kan det skapes en variert gangsone, som vil kunne oversvømmes.  Tilgjengeliggjøringen av kaikanten fortsetter hele veien rundt Nyhavna, og i indre havn påvirkes kaikanten av aktiviteten i de forskjellige nabolagene. Dette skaper en variert og annerledes tursti for hele Trondheims befolkning. En klimasluse muliggjør en lukking av hele indre havn, slik at vannstanden kan holdes konstant, både med tanke på tidevann og stormflo. Dette gjør at klimasikringen her kan legges lavere enn langs Nidelva, og gjøre kontakten med vannet enklere.