Etter en lang, spennende og annerledes designprosess, ligger kvartalsparken, Mellemrummet, nå frodig og ferdig og glimrer grønt i sensommerregnet. Hoppende barn har allerede innviet byrommet og bevist at lek ikke alltid krever spesifikke lekeapparater.

Vanligvis jobber vi med utgangspunkt i å forsterke og fremheve de eksisterende kvalitetene til et landskap, men da vi begynte å skisse på Mellemrummet, var det ikke annet enn en byggeplass og bar mark å ta utgangspunkt i. Spørsmålet ble derfor hvordan man kan jobbe stedsspesifikt når stedet ennå ikke finnes. Svaret lå begravet i jorden og historien.

Frem til 1943 var gressletten ikke en gresslette, men havbunn i det farvannet som lå mellom Amager og Sjælland. Havet var preget av små og undersjøiske, kalvelignende, skjær: kalveboder. Etter oppfylling ble området til Kalvebod Fælled – et gresslettelandskap med våteng der beplantningen domineres av gress og pionerplanter i duse jordfarger. Og det er nettopp denne historien og geologien som danner grunnlaget for utformingen av Mellemrummet – både i overført betydning og i bokstavelig forstand. Med utgangspunkt i områdets historie begynte en kreativ og eksperimenterende designprosess.

Formålet var å gjenskape de undersjøiske skjærene som motiv. Skjærene skulle ha et organisk uttrykk og se ut som om de var formet av vann og vind. Ideen var å støpe skjærene i betong på stedet med jorden som form. Den rå støpeteknikken forankrer stedets geologiske historie som et tydelig avtrykk i elementene.

I første omgang testet vi støpeteknikken på små modeller på tegnestuen i Nordvest, deretter støpte vi 1:1 mock ups i Ørestad i jorden, og til slutt ble de støpt in-situ i midten av Mellemrummet. Nå står de i parkens grønne sentrum omkranset av en ’kystlinje’ i betong, brede kalkfliser og prydgress. Betongelementer representerer fortidens skjær samtidig som de skaper et byrom som oppfordrer til lek og utforskning.